Blog

  1. Beregning av batterikapasitet

    For å finne ut hvor mye kapasitet man har tilgjengelig i batteribanken, kan det være en fordel å regne ut hvor mange watt man har tilgjengelig i batteribanken.

    Når man beregner hvor stor batterikapasitet man trenger må man ta hensyn til at været i Norge ikke er til å stole på. Man bør derfor ta utgangspunkt i at man ikke får noe lading fra solcellepanelet og at batteribanken derfor må sørge for å ha nok kapasitet til å dekke forbruket i hele perioden. Generelt kan man ikke tappe batteriene helt ned, uten å påføre batteriene skade.

     

    Det maksimale man kan tappe ned batteriene er ofte til rundt 30%. Et batteri på 100At kan man derfor maksimalt tappe ned til det gjenstår ca 30At. Dersom det er kaldt, har batteriene mindre kapasitet enn når det er varmt. Dersom batteriene f.eks. er plassert i en bod eller på et kaldt loft om vinteren har man derfor mindre kapasitet tilgjengelig enn når batteriene står i en oppvarmet stue. Ved 0 grader har mange batterier f.eks.

    Read more »
  2. En hytte med Sparelys

    For å gi et bedre innblikk i hva det betyr i praksis å gå over til LED lyspærer og sparepærer på hytta, har vi satt opp et konkret eksempel. Hytta ligger på Sunnmøre og er mye i bruk fra tidlig om våren til sent på høsten.

    Det var et tilbakevendende problem med for lite strøm på hytta. Når det var noe spennende å se på TV så var batteriene tomme, skulle man bruke støvsugeren, så måtte man hele tiden tenke på å spare og slå den av så raskt som mulig. Å la utelyset stå på mer en høyst nødvendig var også utenkelig, selv om det var upraktisk å ha det avslått når du kom tilbake på hytta om kvelden etter å ha vært ute hos venner.

     

    For å løse problemet ble flere alternativer vurdert;

    • Utvide ladekapasiteten med flere solcellepaneler
    • Utvide bufferkapasiteten med flere batterier
    • Utvide både lade- og bufferkapasiteten med flere solcellepaneler og batterier
    Read more »
  3. Gassregler

    12V og 230V Gass- og CO-alarm (kullos)
    12V og 230V Gass- og CO-alarm (kullos)
    Kr 495,00 inkl. mva
    Legg i kurven
    Read more »
  4. Beregning av lading fra et solcellepanel

    Beregning av lading fra et solcellepanel

    Solcellepanelene skal sørge for at batteribanken er fulladet til ditt neste besøk på hytta. Strømproduksjonen til et solcellepanel er svært avhengig av været og hvor mye sol som kommer på solcellepanelet. Når solen skinner vinkelrett på et solcellepanel på 125W vil dette gi en lading på ca 7A. Når det er overskyet, disig luft, solen ikke lenger står vinkelrett på panelet eller solen ikke lenger står så høyt på himmelen (vinteren) blir ladingen lavere. Eksempel på lading fra et solcellepanel gjennom en uke er gjenngitt i tabellen under.

    Panel Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt.
    Read more »
  5. Beregning av forbruk

    Å beregne forbruket er forholdsvis enkelt. Man ganger utstyrets forbruk i watt (W) med antallet timer man bruker utstyret i løpet av en dag, slik at man får antallet watt-timer utstyret bruker. Så legger man sammen dette for alle tingene man har (TV, vannpumpe, inverter, stuelampe, mobillader, parabolmottaker etc.).

    Eksempel 1

    Beskrivelse 
    Ant. timer pr dag Forbruk pr dag 
    TV som bruker 50Watt  2,5 50 x 2,5 = 125Wt  
    4 Leselamper på 10Watt   1 10 x 1 x 4 = 40Wt  
    1 Stuelampe på 15Watt  5
    Read more »
  6. Litt om AGM batterier

    Om AGM batterier

    AGM batterier er den batteritypen som ofte foretrekkes i solcelleanlegg. I AGM batterier er ikke elektrolytten flytende i syreform, slik som i vanlige bilbatterier eller fritidsbatterier. I stedet er den bundet i spesielle glassfibermatter som ligger rundt blyplatene. Dette gir en svært robust konstruksjon, uten fare for syrelekkasje (selv om det skulle gå hull på batteriet). Samtidig blir batteriet mye bedre beskyttet mot frostskader, da det er svært begrensede mengder av væske som kan fryse.

    Siden den interne motstaden i AGM batterier er svært lav, har AGM batteriene en svært god lademottakelighet. Dvs. at batteriet er i stand til å ta til seg og lagre den ladingen det blir tilført på en effektiv måte. På samme måte kan også batteriet gi fra seg strøm effektivt. En måte man merker dette på er at batteriene nesten ikke utvikler varme hverken når de blir ladet eller tappet ut. Dette gir også utslag i at det nesten ikke er noen grense for hv

    Read more »
  7. Typiske problemer og løsninger i solcelleanlegg

    Jeg får ikke noe lading fra solcellepanelet
    Ofte opplever vi at man kopler pluss og minus fra solcellepanelet feil. Det første du derfor bør sjekke (selv om du tror du har gjort dette riktig) er å sjekke at + fra solcellepanelet er koplet til + på laderegulatoren og at - fra solcellepanelet er koplet til - på laderegulatoren.

    Neste trinn kan være å teste om det faktisk kommer noe spenning fra ledningene fra solcellepanelet. Kople ledningene fra laderegulatoren og mål spenningen. Når solen skinner skal denne spenningen ligge på rundt 20 Volt. Får du ikke noe utslag, må du sjekke kabelen frem til solcellepanelet. Du må også måle spenningen i koplingsboksen ved/på solcellepanelet. Får du spenning på ledningen ved laderagulatoren, men ikke noe lading, kan det tyde på dårlig kontakt et eller annet sted. Sjekk særlig koplinger som ligger utendørs.

    Spenningen på batteriene faller veldig fort og laderegulatoren kopler

    Read more »
  8. Praktisk bruk av multimeter i solcelleanlegg

    Et multimeter er et svært godt verktøy til feilsøking og installasjon i et solcelleanlegg. Under har vi derfor satt opp noen eksempler på enkel praktisk bruk av et multimeter.

    Pass alltid på at målepinnene er koplet riktig på multimeteret. Den sorte målepinnen skal koples til kontakten som er merket COM, ofte er denne også sort. De fleste mulitmeter har som regel flere kontakter for rød målepinne og her varierer det hvilken du skal bruke ettersom hva du skal måle. Det skilles som regel mellom om du skal måle mye ampere eller spenning.

    Måling av spenning
    Sett multimeteret til å måle likespenning (strek med tre prikker under) inntil 200Volt. Hold den sorte målepinnen mot det ene kontaktpunktet (minus) og den røde mot det andre kontaktpunktet (pluss). Displayet vil da vise spenningen, f.eks. 12,4 Volt. En enkel måte å teste om man gjør dette riktig på er å måle på et batteri. Hold den sorte målepinnen på den negative polen på batteriet og den røde m

    Read more »
  9. Kabeltabell

    Beregning av kabeldimensjon i solcelleanlegg

     

    I et typisk solcelleanlegg er det vanlig med en systemspenning på 12 Volt. Dette innebærer et problem, da noe av spenningen går tapt i ledningen når strømmen skal ledes langt. I vanlige bolighus med 230V installasjoner, er ikke dette noe problem da det ikke er så farlig om spenningen faller med 2-3 Volt. I et solcelleanlegg med 12 Volt er det imidlertid viktig, da f.eks. TV-en ikke vil fungere om spenningen faller fra 12 Volt til 10 Volt på vei fra batteri til TV. Det er derfor viktig at man hele tiden tenker på å få så korte strekk som mulig slik at solcellepanelet plasseres nær laderegulatoren og at laderegulatoren plasseres nær batteribanken. For å unngå spenningstap, kan man kompensere med å bruke tykkere kabel. Under har vi satt opp en liten tabell som angir anbefalt kabeldimensjon ved ulike typer belastning.

     

    Read more »
  10. Watt og Lumen

    Dessverre er det ikke slik at man på en enkel måte kan gange opp wattstyrken på en Led pære for å regne seg frem til hva det tilsvarer i lysstyrke fra en vanllig glødepære. Dette kommer av at ulike typer led gir ulik mengde lys i forhold til watt. Det man må gjøre er å sammenlikne oppgitte lumen på den aktuelle pærer mot tabellen til høyre.

    Man skal imidlertidig ikke forstå denne tabellen som en fasit. Grunnen er at Led pærer ofte gir en viss annerledes lysfarge som gjerne vil føre til at man opplever lysutbyttet som kraftigere. Mange Led pærer har også en forholdsvis smal lysstråle, noe som gjør at man f.eks. i leselamper vil få en kraftigere lysstråle mot leseflaten enn fra tilsvarende "rundtlysende" glødepære med samme totale lysmengde.

     

    Read more »
Posts loader